Da strømmen så smått begynte å komme til privathjem på begynnelsen av 1900-tallet bestilte de fleste ei pære på kjøkkenet, og det var det. Det er vanskelig å forestille seg i dag som strømmen er en så vesentlig og nødvendig del av hverdagen vår - det er svært lite vi gjør som ikke er avhengig av strøm.
Vi er både stolte og ydmyke over å gå på jobb hver dag for å levere et så samfunnskritisk produkt som strøm er. Det er også jobben vår å henge med i timen - finnes det eller kommer det teknologi som gjør at vi kan levere enda bedre og billigere i fremtiden?
I Norge betaler alle som er tilknyttet strømnettet, nettleie til nettselskapene. Nettselskapene har ansvar for å drifte nettet i sine bestemte områder, og nettleien er et spleiselag mellom alle kundene for å drifte, vedlikeholde og fornye nettet. Målsettingen til nettselskapene hver eneste dag er å levere en trygg og sikker strømforsyning til hjem og næringsvirksomhet.
Det er rart å tenke på, men vi skal faktisk ikke så mange år tilbake før det var mer vanlig enn uvanlig at strømmen gikk hver eneste julaften når alle skulle steike ribba. Det var rett og slett ikke nok kapasitet til å håndtere at alle brukte mye strøm samtidig. For noen er det til og med et godt minne! Vi tror vi må lete lenge for å finne noen som syns det er koselig med strømbrudd midt i forberedelsene på julaften i dag. Nesten alt vi gjør bruker strøm, og vi tar for gitt at den er der når vi trenger den.
Husker du det gode, gamle wattmeteret som hang på kjøkkenet? Det viste hvor mye strøm du brukte på kjøkkenet akkurat der og da, og bikket du over i den røde sonen så betalte du en "overforbrukstariff". Med wattmeter i hus så var det lett å holde kontroll på eget strømforbruk, og du satt kanskje ikke i gang både vaskemaskin og tørketrommel samtidig som du laget middag om du ønsket å spare penger på strøm.
Stort sett har vi mer enn nok kapasitet i dag, og vi har ikke trengt å tenke over bruken slik som var vanlig for noen tiår siden. Men hvordan blir dette i fremtiden?
Strømnettet er dimensjonert ut fra hvor mye strøm vi bruker samtidig, og etter hvert som strømbehovet til hver enkelt husstand vokser, så blir det gradvis mindre kapasitet å gå på i nettet. Og vi kommer ikke til å bruke mindre strøm i fremtiden. Har du tenkt på at elektrisk energi er en viktig del av klimaløsningen? I Norge sitter vi på store ressurser av det vi liker å kalle fremtidsgullet, nemlig fornybar energi i form av elektrisitet . Og utviklingen går i retning av at mer og mer skal drives av fornybare og utslippsfri energi. Elbiler har allerede vokst seg stort i Norge, og nå kommer anleggsmaskiner, byggeplasser, landbruk og flytransport etter.
Foto: Ringerikskraft
Vi heier på fornybar energi og et mer utslippsfritt samfunn, samtidig ser vi at det er lurt å tenke på hvordan dette påvirker oss i fremtiden. Økt bruk av strøm betyr behov for økt kapasitet, og å bygge kapasitet koster, og det vil påvirke nettleien som kundene betaler. Alternativet er smartere bruk av strømmen, noe som koster vesentlig mindre. Hvordan kan vi på best måte sørge for at kundene våre har tilgang på den strømmen de har behov for til best mulig pris?
Ved å ta i bruk data fra de nye smarte målerne sammen med ny teknologi, så kan vi både gjøre bedre investeringer og i noen tilfeller også unngå investeringer. Det er bra for kundene våre! Og vi mener det er nettselskapenes ansvar å utvikle seg i tråd med utviklingen av teknologien og samfunnet, slik at vi stadig leverer et bedre produkt. Det er kanskje behagelig å gjøre som man alltid har gjort, men det er uten tvil mer moro med fornyelse, og å levere bedre produkter og tjenester.
Ringerikskraft har gjort flere tiltak etter vi installerte digitale målere i Ringerike og Hole, og en del av disse tiltakene har bidratt til at vi i dag er et av få selskap som ikke har økt nettleien de siste årene. Akkurat nå jobber vi med et spennende forsknings- og utviklingsprosjekt der vi skal se på om kombinasjonen av smarte målere, styring og automatisering og nye produkter på markedet kan bidra til å holde investeringsbehovet nede.
Foto: Ringerikskraft
Samspillet mellom nettselskapet og kundene som bruker strømmen er en annen viktig faktor. Nettselskapene må effektivisere og jobbe smartere i fremtiden, men om vi i fellesskap med kundene klarer å flytte noe av forbruket vekk fra de timene i året der kapasiteten nærmer seg maks last, så kan vi på sikt spare oss for store investeringskostnader. Og det betyr også mye for den totale nettleien.
Vi vet at strøm er en helt essensiell del av hverdagen vår, og at nesten alt vi gjør er avhengig av strøm på en eller annen måte. Det er en komfort som vi tar for gitt i Norge, og som vi lever av å levere til alle hus og hjem. Det er allikevel interessant å teste hvor mye hver og en av oss kan bidra med enkle grep uten at det går på bekostning av komforten i særlig grad, og samtidig spare penger. Det krever kanskje at vi må tenke litt annerledes noen dager i året, og at vi kan ha nytte av å planlegge noe av strømbruken litt mer enn vi gjør i dag. Men gjør man tiltak så vil det ha merkbar effekt på nettleieregningen.
Om kort tid vil noen av nettkundene i Ringerike og Hole få mulighet til å teste en nettleiemodell som vi vil undersøke om er bedre til å håndtere fremtidens kapasitetsutfordringer samtidig som den gir større muligheter for kundene å spare penger. Vi gleder oss til å se effekten av testingen, og er glade for muligheten til å prøve, justere og tilpasse sammen med noen av kundene våre for å finne best mulig modell for fremtiden.
De aller fleste kan tenke seg å spare penger på å bruke mindre strøm, men er usikker på hvordan de gjør det samtidig som de skal få hverdagen til å gå rundt. Her er noen tips til sparing som skal opprettholde komforten:
Hvordan er det egentlig å drive en klubb midt i en pandemi? Og hva er det egentlig som driver noen til å stille opp år etter år, etter år? Vi slo oss ned sammen med ildsjelen Tomas Johansen i Hønefoss Basketballklubb for å ta en prat.
Etter 6 år med lave strømpriser er det en vinter med uvanlig høy strømpris i markedet. Hvorfor har det blitt slik, og hva kan vi vente oss fremover?