I oktober 1968 hadde Arvid Moen sin første arbeidsdag i Ringerikskraft. På den tiden het det Ringerike Kraftverk, og de siste 50 årene har han lojalt møtt opp i kraftstasjonen hver dag. Vi tar av oss hatten for Arvid!
Få kan skryte av å ha så mye erfaring og historiekunnskap om Ringerikskraft som Arvid, selv om han også har flere andre kollegaer som følger hakk i hel når det gjelder antall år i selskapet. Som ansatt i kraftstasjonen har han bidratt til produksjon av utallige timer med fornybar strøm, og han syns det er givende å ha en jobb som bidrar med så mye nytte i samfunnet.
- Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag i disse 50 årene, og ekstra mye koser jeg meg når jeg kan bidra på utbyggingsprosjekter, forteller Arvid.
Kanskje han fikk smaken på det allerede da han var en del av utbyggingen av kraftstasjonen Hønefoss II som stod klar i 1977. Etter det har han har vært byggeleder for oppgradering av Viulfoss, og han var prosjektleder for nye Åsa kraftstasjon som stod klar i jubileumsåret 2012. "Hver eneste kilowattime teller" er Arvids motto, og hver gang maskinenen i kraftstasjonen står, så mistenker vi at han får litt vondt i magen. Nå er det ikke ofte maskinene stoppes, for gutta i kraftstasjonen gjør en utmerket jobb for å produsere mest mulig strøm.
Ole Sunnset er den femte direktøren Arvid jobber under i Ringerikskraft. Eller som han selv sier - jeg har slitt ut 4 direktører. De første årene var det mange ansatte i kraftstasjonen, og de jobbet helkontinuerlig skift døgnet rundt med maskinist og assistent i hvert vaktlag. Han startet som assistent og gjorde mye forefallent arbeid. En av de første ukene på jobb hørte han plutselig ei fløyte, og den blåste og blåste, men han fortsatte arbeidet sitt. Etter en stund møtte han på maskinisten som lurte på hvorfor han ikke kom da han blåste i fløyta? Arvid svarte raskt at han ikke var ei bikkje, og etter det hørte han ikke mer til den fløyta.
Åsa kraftstasjon markerer starten på Ringerikskrafts historie i 1912. Til denne kraftstasjonen var det en egen bolig der stasjonsmesteren og hans familie holdt til. Kraftstasjonene trengte kontinuerlig overvåkning, og noen som kunne trå til døgnet rundt. Da tiden med egen stasjonsmester var over, så var det en periode de heller skulle kjøre turnusvakt, og Arvid ble en del av et lag på tre stykker som skulle bo i kraftstasjonsboligen i 3 uker hver. Etter hvert fikk de ofte besøk av en katt, og den flyttet til slutt inn sammen med dem. For tre karer som jobber og lever for å produsere strøm så var navnet på katten enkelt; det måtte bli Wattis. Den lille katten trivdes godt i sitt nye hjem og vokste seg stor og fornøyd gjennom vinteren. Så mye vokste han at de ble nødt til å døpe han om - og etter en vinter med bosted i kratstasjonen het katten nå Kilowattis.
I dag er det 13 ansatte, inkludert deltid og lærling, som jobber med kraftproduksjon. De drifter og vedlikeholder alle kraftstasjonene til Ringerikskraft, og med oppmøte og avreise i kraftstasjonen, så er det fort gjort at man blir gående litt for seg selv. Her trekker Arvid frem at den aller største forskjellen i selskapet fra før og nå er graden av involvering. De blir stadig mer involvert og inkludert i konsernet, og det setter de pris på. Selvfølgelig er det så klart også en del teknologiske fremskritt på de 50 årene, men det å bli informert og være en del av et større team, betyr mye for trivselen på jobb.
Siden 1992 har han vært stedlig leder i Hønefoss, og helt frem til nylig har han styrt skuta med stødig hånd. I dag er det arvtaker Trond som har tatt over rollen som leder, men fortsatt jobber Arvid 100 % og har ingen planer om å gi seg med det første. Det er så mange spennende prosjekter, og det ønsker han å jobbe med så lenge det er gøy. Og en dag i fremtiden håper han at kanskje barnebarn eller oldebarn følger hans fotspor og får seg jobb i det lokale kraftverket.
I Ringerikskraft er vi utrolig stolte av Arvid og den innsatsen han har gjort gjennom disse 50 årene. Tusen takk for alt du har bidratt med!
Hvordan er det egentlig å drive en klubb midt i en pandemi? Og hva er det egentlig som driver noen til å stille opp år etter år, etter år? Vi slo oss ned sammen med ildsjelen Tomas Johansen i Hønefoss Basketballklubb for å ta en prat.
Da strømmen så smått begynte å komme til privathjem på begynnelsen av 1900-tallet bestilte de fleste ei pære på kjøkkenet, og det var det. Det er vanskelig å forestille seg i dag som strømmen er en så vesentlig og nødvendig del av hverdagen vår - det er svært lite vi gjør som ikke er avhengig av strøm.