Etter 6 år med lave strømpriser er det en vinter med uvanlig høy strømpris i markedet. Hvorfor har det blitt slik, og hva kan vi vente oss fremover?
Energi Norge har laget korte svar på de spørsmålene som stilles oftest når det gjelder strømpriser. Vi er alle avhengige av strøm i hverdagen, og stort sett alt vi gjør bruker mer eller mindre strøm. Med alle de mulighetene strøm gir oss, så bruker vi også mer strøm, og strømregningen utgjør en betydelig del av våre faste utgifter. Det er ikke rart at de høye strømprisene blir et tema når det påvirker hverdagen til oss alle.
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowattime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.
Månedskontraktene for februar-april ligger rundt 55 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedet venter priser på samme nivå som nå. Prisene vil påvirkes av blant annet nedbør, vindkraftproduksjon og utetemperatur (forbruk) de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.
Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk. Les flere tips her.
Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.
Kraften sendes over landegrensene etter hvor etterspørselen er størst. Hittil i 2019 har vi importert mer strøm enn vi har eksportert, og i 2018 eksporterte vi fem TWh mindre enn året før. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.
Så langt i januar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre noe under 60 prosent, mens det normale for årstiden er 63 prosent. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet for å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer.
Spørsmål og svar om strømprisene oppdateres jevnlig på Energi Norges nettsider i vinter.
Midt i Hønefoss produseres det årlig fornybar strøm til over 8000 husstander.
Foto: Dag Johansen
Hvordan er det egentlig å drive en klubb midt i en pandemi? Og hva er det egentlig som driver noen til å stille opp år etter år, etter år? Vi slo oss ned sammen med ildsjelen Tomas Johansen i Hønefoss Basketballklubb for å ta en prat.
Da strømmen så smått begynte å komme til privathjem på begynnelsen av 1900-tallet bestilte de fleste ei pære på kjøkkenet, og det var det. Det er vanskelig å forestille seg i dag som strømmen er en så vesentlig og nødvendig del av hverdagen vår - det er svært lite vi gjør som ikke er avhengig av strøm.