Tar kraften i bruk for å skape verdier

Hvordan kan datasenter og annen kraftkrevende industri være med på å skape verdier i lokalsamfunnet vårt? Vi har skrevet et innlegg om hvordan vi i Ringerikskraft ser på satsingen på kraftkrevende industri.

Datasenterindustrien har vokst med høy fart over hele verden, og behovet vil bare fortsette å vokse. Vi jobber mer og mer i skyene, og er avhengig av gode lagringsplasser. Hver gang du gjør et Google-søk, ser en video på Youtube eller tar et bilde som automatisk lastes opp til iCloud vil data hentes fra skyen – eller rettere sagt et datasenter. Disse tjenestene har blitt en naturlig del av hverdagen vår, og jo mer vi bruker de, dess større blir også leverandørenes behov til å etablere nye datasenter. Vi kan med all sikkerhet si at det vil bli bygget mange datasenter fremover, det store spørsmålet er bare hvor de blir bygget.

Så hvorfor skal disse datasenteraktørene velge Ringerike for å etablere virksomheten sin?

Det finnes mange grunner til det. Norden generelt er attraktivt grunnet lave strømpriser, grønn og fornybar energi, et kjøligere klima, god infrastruktur, lav seismisk aktivitet og stabile demokratier. Her i regionen kan vi i tillegg skilte med at vi har ubrukte, fornybare kraftressurser som bare venter på å bli tatt i bruk. Ressurser som har ligget på vent siden aktiviteten på Follum ble lagt ned. Det betyr at datasenterkundene kan komme i gang med sine prosjekter raskere, uten å måtte bruke lang tid og mye penger på infrastrukturoppgraderinger først. Naturligvis betyr også dette at et datasenter ikke vil gå utover forsyningssikkerheten til innbyggerne i Ringerike og Hole. Det er nok til alle – og det vil aldri være et tema å la kraftkrevende industri få «stjele» energien som andre kunder egentlig har bruk for. 

Hvorfor satser Ringerike så stort på å få datasenter hit?

Siden alt ligger til rette for kraftkrevende industri her i regionen, kastet seg noen aktører i regionen tidlig inn i kampen om å vinne de store datasentrene. De så til Luleå i Sverige, hvor de greide å få Facebook som første datasenterkunde og deretter har fått på plass noe helt unikt med datasenterklynger, forskningsmiljøer, arbeidsplasser og generell aktivitetsvekst i regionen. I denne fasen var vi i Ringerikskraft fortsatt litt på sidelinjen. Vår rolle i det hele begynte først å ta form når de første henvendelsene kom. Vi ble da en del av det store lokale samarbeidsprosjektet som denne satsingen faktisk er.

Alle aktørene som jobber med datasenteretablering i regionen har et mål om å skape lokale arbeidsplasser og lokal verdiskapning. Industrietablering er ingenting som er gjort på en dag, men som Nils og Ronny sier – veien blir til hvis man går. For hver dag som går lærer vi noe nytt, og vi tar et lite steg nærmere målet.

Det har vært humper underveis for flere av aktørene som satser lokalt, og veien går ikke alltid rett frem. Det som er viktig fremover er gode retningslinjer som gjør at vi og andre vet hva vi har å forholde oss til, slik at vi kan unngå stopp på veien fordi det er uklare rammer.

Ringvirkninger

Allerede etter ti måneder ser vi at de datasentrene som er etablert har skapt nærmere 50 årsverk i regionen. Dette inkluderer blant annet oppbygging, administrasjon og drift, og de ansatte kommer fra flere lokale selskaper.

I september kunne Ringerikskraft Nett sette ned nettleien i Ringerike og Hole, samtidig som andre nettselskaper i Norge varsler økning. Nye kunder med stort energiforbruk – altså de lokale datasentrene – er hovedårsaken til nedjusteringen. Det er nemlig slik at nettselskapet får tildelt en inntektsramme fra myndighetene hvert år, og de får ikke lov til å tjene mer. Når det da kommer kunder som bruker mye energi må vi tilpasse nettleien, slik at vi ikke overstiger inntektsrammen. Det betyr lavere nettleie til alle kunder.

Veien videre

Så hva skjer nå? Vi har stor tro på at datasenter og annen elektrisk, kraftkrevende industri er en viktig satsing for regionen og det lokale næringslivet. For at det skal bli så bra som mulig, er det viktig at myndighetene gir aktørene som satser på dette tydelige retningslinjer for hvordan vi skal gå videre. Det at vi klarer å etablere og drive gode lokale samarbeidsprosjekt er også førende for at vi skal få til noe sammen – og som igjen da skal gjøre at ringvirkningene blir større og gir mer tilbake til alle.

Med kraftkrevende industri kommer også muligheter som vi ser frem til å ta tak i. Et eksempel er hvordan man kan gjenvinne energien som går gjennom disse datasentrene. Kan vi sende ut energien i fjernvarmenettet, eller er det andre tiltak på plass som kan ta denne energien i bruk? Som energikonsern synes vi at slike utfordringer er spennende, da vi alltid søker etter nye smarte måter å bruke energien på. Vi gleder oss til veien videre - og ser frem til hva vi kan få til sammen.

50 år på jobb i Ringerikskraft

I oktober 1968 hadde Arvid Moen sin første arbeidsdag i Ringerikskraft. På den tiden het det Ringerike Kraftverk, og de siste 50 årene har han lojalt møtt opp i kraftstasjonen hver dag. Vi tar av oss hatten for Arvid!

Fremtiden er grønn og går på strøm

Hender det du glemmer vannkraft når du tenker på fornybare energikilder? Da er du ikke alene. Med de siste årenes fokus på de nye fornybare energikildene som sol og bølger, så har kanskje den gode, gamle vannkraften blitt litt glemt?