Med sine ni hel- og deleide kraftverk produserer Ringerikskraft årlig 410 GWh fornybar vannkraft. Ringerikskraft er spesialist i drift av elvekraftverk. Strømmen produseres av vannet som til en hver tid renner i elvene. Damtjern er vårt eneste årsmagasin, denne dammen er en kombinert gravitasjonsdam og fyllingsdam.
Hønefossen har hatt stor betydning for innbyggere og utviklingen av byen fra langt tilbake i tid. Den aller første industrielle virksomheten i Hønefossen kom med kvernen, og det finnes dokumentasjon på dette helt tilbake til 1337.
Etter møllevirksomheten kom sagbrukene en gang på 1500-tallet, og det utviklet seg gjennom årene til en stor industri, og det var rundt fossen flest mennesker arbeidet og levde. Fossen har en helt sentral rolle i utvikling og vekst i Hønefoss fra tidlig tid.
Fossekraften var nyttig lenge før elektrisitetens tid, men allerede på slutten av 1800-tallet gjorde elektrisiteten sitt inntog i ringeriksdistriktet. Det har ikke blitt bekreftet, men allerede i 1882 skal det ha vært eksperimentert med de første lampene på Hønefoss bru. Fra 1893 er det bekreftet at kraften fra Hønefoss Brug skulle lyse opp byens gater, og hele 36 gatelyslamper skulle tas i bruk på byens mest sentrale steder.
Etterspørselen etter elektrisk kraft øker raskt etter at de første pærene blir tent. I 1910 ble det vedtatt i formannskapet at kommunen skulle kjøpe vannfallet mellom Damtjern og Steinsfjorden for å sikre byens behov for elektrisk strøm. Året 1912 markerer starten på det som i dag er Ringerikskraft med åpningen av Åsa Kraftstasjon. Anlegget forsyner elektrisk strøm til Hønefoss by og deler av Haugsbygd, Norderhov og Hole.
Hønefoss Brug utviklet seg og var med tiden Hønefoss' største hjørnesteinsbedrift med 300 ansatte. Første verdenskrig satt sitt preg på markedet og eksporten av tremasse dalte. I 1918 tilbød datidens eier Lloyd Ltd. kommunene i Hønefoss og Norderhov å kjøpe hele anlegget. Dette markerer året kommunene for aller første gang fikk kontroll over Hønefossen. I 1920 ble fossens første offentlige kraftverk satt i drift. I 1936 ble sliperivirksomheten i fossen helt avsluttet, og siden den tid har fossen kun blitt benyttet til kraftproduksjon. Behovet for kraft økte med årene, og i 1977 stod kraftstasjonen Hønefoss II klar til å produsere ren energi av fossekraften.
Kilde: Øya - tuftet på historie, bygget for fremtiden, 2016, Tronrud Eiendom
Det er med stor ydmykhet vi på vegne av felleskapet forvalter den klimavennlige energikilden/naturressursen som fossen også representerer.
Fossen har blitt utnyttet til industrivirksomhet i mange tusen år, deriblant de siste 100 år til elektrisk kraftproduksjon. Dette har vært grunnlaget for utviklingen av Hønefoss og Ringerike.
Ved utnyttelse av vannressursene våre blir det gjennomført omfattende konsesjonsprosesser, der endelige tillatelser baseres på konsekvensvurderinger, høringsrunder og endelig beslutninger hos NVE. Ringerike kommune deltok i høringsprosessen og gjorde eget kommunestyrevedtak i saken.
Utbyggingen av Hønefoss II ble ferdig i 1978. I den forbindelse ble det satt et krav til laveste vannføring (minstevannføring) i fossen gjennom året. Denne er satt på 9 m3/s, noe som er 10 % av gjennomsnitlig vannføring ved Hønefossen. Fastsatt minstevannføring på 9 m3/s har lite effekt både visuelt og med fossebrus. Etter et lokalt initiativ besluttet NVE, etter en lengre prosess, at det årlige minstevannføringskvantum i stedet skulle slippes i sommerperioden. Dette medfører høyere vannføring, og en visuelt penere foss med pyntevann på sommeren, og en tørrere foss på vinteren.
Minstevannføringen medfører at ca. 80 millioner m3 vann slippes forbi kraftverket, noe som representerer ca. 15 millioner kilowatttimer. Nok fornybar energi til 1000 eneboliger.
| Juni | Juli | August |
| 10:00 - 20:00 | 10:00 - 20:00 | 10:00 - 20:00 |
| Søndag - fredag 20 m3/s | Søndag - fredag 20 m3/s | Alle dager 20 m3/s |
| Lørdag 40 m3/s | Lørdag 30 m3/s |
I tillegg sier reglene at i veldig tørre perioder opphører kravet til å slippe minstevannføring.
Les mer
Kraftstasjonen ble bygget i 1920, og hadde opprinnelig 4 turbiner. I dag står det 2 Fransisturbiner på 3 MW hver. De har produsert ren energi siden 1948 og 1958. I dag benyttes Hønefoss I i perioder med mye vann. De senere årene har også kraftstasjonen vært sted for kulturelle arrangementer som konserter og utstillinger. I 2017 ble TV-programmet Handlingens Menn spilt inn med flere hundre publikum i salen.
Les mer
Kraftstasjonen stod ferdig i 1978, og produserer i dag nok fornybar vannkraft til 7700 boliger i året med en Kaplanturbin på 26 MW. Kraftstasjonen ligger ved den flotte Hønefossen midt i byen. Når fossen ikke buldrer av all sin kraft så er vi stolte av å sørge for ren energi til mange tusen hjem.
Hønefossen er en moderne dam som består av en gravitasjonsdam med fritt overløp, samt en klappeluke med avledningskapasitet på 200 m3/s. Den høyeste vannføringen som er målt etter at dammen ble ferdigstilt i 1978 er på 550 m3/s i juli 2007.
Les mer
Vittingfoss er det nederste kraftverket i Numedalslågen. Kraftverket ble satt i drift i 1919 med ett aggregat. I 1981 fikk annlegget sitt fjerde aggregat. Det femte aggregatet stod ferdig i 2014.
Anlegget har 4 Fransisturbiner og en Kaplanturbin.
Vittingfoss har dammene Sørfossen (1980) og Nordfossen (2014). Høyeste vannføring som er målt var i 1927. Da passerte det ca. 1270 kubikk/sekund forbi kraftstasjonen.
Les mer
Kraftstasjonen i Ulefoss ble leid ut til Ringerikskraft fra 1999 og frem til vi tok over som eier i 2012.
Les mer
Hei, det ser ut til at du bruker Internet Explorer. Denne nettleseren blir ikke lenger støttet av Microsoft, og du kan oppleve at noen elementer på denne siden ikke oppfører seg helt som det skal. Vi anbefaler at du laster ned en moderne nettleser for en bedre opplevelse og økt sikkerhet.
