Etter møllevirksomheten kom sagbrukene en gang på 1500-tallet, og det utviklet seg gjennom årene til en stor industri, og det var rundt fossen flest mennesker arbeidet og levde. Fossen har en helt sentral rolle i utvikling og vekst i Hønefoss fra tidlig tid.
Fossekraften var nyttig lenge før elektrisitetens tid, men allerede på slutten av 1800-tallet gjorde elektrisiteten sitt inntog i ringeriksdistriktet. Det har ikke blitt bekreftet, men allerede i 1882 skal det ha vært eksperimentert med de første lampene på Hønefoss bru. Fra 1893 er det bekreftet at kraften fra Hønefoss Brug skulle lyse opp byens gater, og hele 36 gatelyslamper skulle tas i bruk på byens mest sentrale steder.
Etterspørselen etter elektrisk kraft øker raskt etter at de første pærene blir tent. I 1910 ble det vedtatt i formannskapet at kommunen skulle kjøpe vannfallet mellom Damtjern og Steinsfjorden for å sikre byens behov for elektrisk strøm. Året 1912 markerer starten på det som i dag er Ringerikskraft med åpningen av Åsa Kraftstasjon. Anlegget forsyner elektrisk strøm til Hønefoss by og deler av Haugsbygd, Norderhov og Hole.
Hønefoss Brug utviklet seg og var med tiden Hønefoss' største hjørnesteinsbedrift med 300 ansatte. Første verdenskrig satt sitt preg på markedet og eksporten av tremasse dalte. I 1918 tilbød datidens eier Lloyd Ltd. kommunene i Hønefoss og Norderhov å kjøpe hele anlegget. Dette markerer året kommunene for aller første gang fikk kontroll over Hønefossen. I 1920 ble fossens første offentlige kraftverk satt i drift. I 1936 ble sliperivirksomheten i fossen helt avsluttet, og siden den tid har fossen kun blitt benyttet til kraftproduksjon. Behovet for kraft økte med årene, og i 1978 stod kraftstasjonen Hønefoss II klar til å produsere ren energi av fossekraften.
Kilde: Øya - tuftet på historie, bygget for fremtiden, 2016, Tronrud Eiendom
