Prosjekt Randselva kraftverk

Minstevannføringen i elven er styrt av manøvreringsreglementet som er en del av reguleringen av Randsfjorden. 

I konsekvensutredningene og konsesjonssøknaden for kraftverkene i Randselva har vi lagt til grunn det manøvreringsreglementet som ligger til behandling hos Energidepartementet (ED). 

Det vil si at konsesjonssøknaden baserer seg på en minstevannføring i elven mellom kraftverkene på 20 m3/s hele året.  

Vannstanden i Randsfjorden er regulert gjennom manøvreringsreglementet. Dette er regler gitt av myndighetene for hvordan man kan regulere vannet i innsjøer og elver. 
 
I reglementet er det klare grenser for høy og lav vannstanden kan være, minstevannføring i elven, hvor raskt vannføringen kan endres og sesongvariasjoner for å for eksempel ivareta flomdempende tiltak i hele vassdraget. 
 
Ved bygging av Randselva kraftverk vil manøvreringsreglementet fortsatt følges, og kraftprodusenten kan ikke fravike dette. 
 
Med et nytt Randselva kraftverk vil det være litt større kapasitet til å holde tilbake noe vann i Randsfjorden utover høsten og på den måten tilrettelegge bedre for å produsere når det er et større kraftbehov på vinterstid. I tillegg vil det være mulig å tappe litt tidligere utover våren, og på den måten ha en bedre flomsikring.  
 
Konsesjonsvilkårene som blir fastsatt balanserer fordeler og ulemper både oppstrøms og nedstrøms i hele vassdraget for å opprettholde best mulig balanse. Om en regulant skal fravike disse reglene må det bli gitt pålegg fra NVE. 
 
Variasjonene i vannstand som følge av reguleringen vil være marginal. Det er graden av nedbør som har størst påvirkning på vannstanden i fjorden. Minstevannføringen i elven går uavhengig av vannstanden i fjorden. 

I den opprinnelige meldingen om Randselva kraftverk ble det beskrevet et større kraftverk med utløp i Steinsfjorden, og avvikling av de eksisterende kraftverkene. I konsesjonssøknaden som er sendt nå, anbefales et nytt Randselva kraftverk med utløp nedstrøms Viulfossen, og at det driftes i kombinasjon med de eldre kraftverkene som vil kjøres på minstevannsføring. 
 
Med denne løsningen økes kraftproduksjonen fra 271 GWh i den opprinnelige meldingen til 250 GWh. Dagens kraftverk i elven produserer 150 GWh, så et nytt kraftverk vil øke den totale produksjonen i vassdraget med 100 GWh. 

Vannslipp, som også kan kalles forbislipp, er den laveste vannføringen som til enhver tid skal få gå i elven forbi kraftverkene. Ved minstevannføring går resten av vannet gjennom kraftstasjonen. 

Det er foreslått at 2 m3/s av vannet i elven skal slippe forbi kraftverkene i konsesjonssøknaden. Konsekvensutredningene viser at 1 m3/s er nok til å opprettholde det biologiske mangfoldet i elven, og at et vannslipp på 2 m3/s i tillegg vil gjøre området visuelt penere. 

Reguleringen i elven skal gjennomføres på en måte som ikke skader livet i elven. For regulering av vannstand betyr det at den både skal trappes ned og reguleres opp gradvis. 
 
Tappereglementet legger konkrete føringer for nedtrappingshastigheten når elven er under 32 m3/s. Det skal tilstrebes at endring i vannføring ikke skal overstige 4 m3/s for å unngå at fisk og bunndyr blir stående på tørt land. 
 
Historisk sett har det vært en utfordring med brå vannføringsfall ved feil i de eldre kraftstasjonene, eller ved utfall i strømnettet. Det nye kraftverket vil gi en bedre kontroll og styring, og det er lagt opp til en forbislipningsventil i kraftverket på 12 m3/s. Det betyr at man raskt kan lede vann forbi kraftverket ved behov. Vi vil samtidig jobbe videre med mulige løsninger som også kan gjøre eksisterende kraftverk enda bedre. 

I konsesjonssøknaden er det presentert flere forslag til miljøtiltak. Ved tildeling av konsesjon vil myndighetene presentere endelige tiltak som skal gjøres, og hvilke tiltak som kan vurderes som frivillige tiltak. 

I konsesjonssøknaden har vi beskrevet og foreslått følgende tiltak: 

• Forbislipp av vann på 2 m3/s forbi kraftstasjonen Kistefoss 1, og på strekningen Løkkadammen - Askerudfoss.
• Etablering av bedre gyte og oppvekstområder for ørret mellom Kistefoss og Løkkadammen. Dette virker også positivt for elvemusling-bestanden.
• Habitattiltak i Randselva der det er behov, spesielt nedstrøms Kistefoss og ved Hvalsmoen, foreslåtte lokaliteter er nærmere vist i Miljøplanen i konsesjonssøknaden.
• Åpning av «Gamleelva» ved Hvalsmoen for ørret.
• Justering av vannføringene følger NVEs innstilling for Randsfjordregulering, og gir en nedtrappingshastighet som tar hensyn til livet i elven. Det bidrar til å unngå stranding av fisk og bunndyr.
• Landskapstilpasning av riggområder, deponier o.l.

Hvilke tiltak som iverksettes, og når de blir gjennomført, blir først besluttet i en oppdatert detaljplan som utarbeides etter en eventuell konsesjon blir gitt. 

Som følge av industrivirksomhet på Viul har det blitt sluppet ut mye av miljøgiften PFAS i elven. Det har spesielt samlet seg mellom Askerudfossen og Viulfossen. Som siste eier av fabrikken, har Huhtamaki fått krav fra Miljødirektoratet om å rense opp. 
 
I forbindelse konsesjonssøknaden for Randselva kraftverk, har vi foreslått en rekke avbøtende tiltak i elven. Noen av disse tiltakene vil først kunne iverksettes etter at Huthamaki har gjennomført opprensking, og myndighetene har friskmeldt elven. 
 
Det vil si at noen av de foreslåtte avbøtende tiltakene avhenger av at det ryddes i elven, og de er også avhengig av hvor mye PFAS som er nedstrøms i Viulfossen etter opprydding. 

Det er sendt en konsesjonssøknad for bygging av et nytt Randselva kraftverk. Behandlingstiden på en konsesjonssøknad går over noen år, og en eventuell utbyggingsbeslutning vil først bli tatt etter at en konsesjon blir gitt. Det betyr at det fortsatt vil ta tid før noen blir berørt av prosjektet.  
 
Viul Kraft er i dialog med alle grunneiere som kan berøres av prosjektet. 
 
Tipping av stein 
Ved utbygging vil det etableres noen kilometer med tunnel, og selve kraftstasjonen vil ligge inne i fjellet. Det betyr at en stor mengde stein og masser må håndteres. Deler av massene er foreslått deponert i et område nede ved elven. Etter det er tippet, vil det sås og beplantes over massene.  
 
Forurensende masser vil fraktes til godkjent deponi. 
 
Bygging av permanent lufteventil og riggområder 
Ikke så langt unna der den nye kraftstasjonen og vannets utløp er planlagt, skal det etableres en lufteventil. Dette innebærer at det vil borres hull i fjellet og settes opp et lite permanent bygg der luftetunellen har sitt utløp. I byggeperioden vil det være nødvendig å etablere et anleggsområde ved lufteventilen, noe som også vil medføre anleggstrafikk i dette området. 
 
Habitatforbedrende tiltak 
I konsesjonssøknaden er det foreslått ulike områder med habitatforbedrende tiltak i elven. Grunneiere som har eiendom på disse elvestrekningene vil bli varslet og informert om tiltakene. 
 
Fallrettigheter 
Viul Kraft AS har fallrettighetene på hele strekningen.  
 
Brønn langs tunnelstrekningen 
Ved en utbyggingsbeslutning vil alle eiendommer med brønn langs tunnelstrekningen bli kontaktet.